Ustillingsåpning på Hå Gamle Prestegård 28 januar, 2017
Det siste året har Kristina og Karina samarbeidet om å lage portretter med løse tråder som en sentral del av motivet. Til utstillingen på Hå gamle prestegard har kunstnerne iscenesatt seg selv og andre kvinner i en serie portretter laget med digital jaquardvev. Resultatet kan se uanstrengt ut, men bak de store arbeidene ligger det massiv kunnskap om vev: bindinger, garn, fargeblanding – samt ukesvis med digitalt arbeid.
Trådene får forskjellige roller i de ulike arbeidene: i ett arbeid kan de se ut som fremmede elementer som ønskes fjernet, mens i et annet brukes de bevisst for å endre utseendet. Er det hud? Er det hår? Er det noe som tilhører kroppen, eller skal det vekk?
Det engelske ordet «shed» har flere forskjellige betydninger, men ett av dem kan oversettes som å røyte: å miste pels, hår, fjær eller skinn av naturlige årsaker. Men det kan også være metaforisk for å bli ny eller ta en sjanse.
I vevsammenheng betegner ordet den trekantede åpningen mellom renning og innslag der skyttelen føres igjennom for danne innslaget. Kristina, som til daglig jobber på et veveri i Innvik, skriver: «Helt siden jeg begynte å veve har jeg synes at vev er veldig metaforisk. Det er ekstremt begrensende i sin teknikk, (hvis man sammenligner med foreksempel maleri), men samtidig utrolig frigjørende i sin begrensning. I livet jeg føler ofte at jeg selv er mellom renning og innslag: den stadige forventningen å kunne være til stede for sitt barn, sin kjæreste, bebreidelsen over ikke å kunne gi nok og være for mye i kunsten. Men er det meg som setter begrensningen? Kan man ”rive vekk” forventingene fra andre og slippe det? Som et skinn, som man har vokst ut av? Til syvende og sist er det slik i arbeid med renning og innslag det er alle kontrastene og forskjellige spenninger som danner en flate eller et fullkomment liv. Det ene kan ikke eksistere uten den andre.
De over to meter høye samarbeidsportettene blir kjernen i utstillingen på Hå. I tillegg stiller de ut en videoprojeksjon og egne arbeider. Karina iscenesetter seg som mann med skjegg, og stiller ut en nylaget tekstilcollage. Kristina viser sitt første tredimensjonale tekstilverk siden 2013.
